lørdag 15. mars 2008

Eg er for, men det går ei grense



Så var det på nytt ei stygg dopingsak. Denne var litt forskjelleg frå mange andre, det som skjedde var nemleg at den belgiske syklisten Kevin van Impe var opptatt med å førebu gravferda til sin eigen son. Midt oppi dette kjem dopingjegarane på besøk. Her er det ikkje snakk om å vente, nei.

Kva skjer? Jau, han må bli med - dopingfolket kunne ikkje vente. Kor ille kan det bli? Kan ikkje tenkje meg at det var doping han tenkte på då han stod der i krematoriet.

Å då bli truga med to års utestenging, det høyrer ikkje heime nokon stad.




Den andre dopinghistoria frå veka som gjekk er den tyske stavhopparen Anna Battke som under innandørs-VM skreiv "stop doping", "true arm" og så vidare. Slik såg det ut:



Etter kvalifiseringa var over og dommaren hadde fått vilja si såg kroppen til Battke slik ut (litt seinare på dagen): Ho måtte vaske av seg det ho hadde skrevet, slik skulle ein ikkje ha noko av! Kom igjen, Battke.


Dagbladet
Dagbladet

Ingen kommentarer: