onsdag 5. mars 2008

Om OL i Norge


Tromsø skal vere norsk søkjarby for å få arrangere dei olympiske sommarleikane i 2018. Greitt nok. No har Børge Stensbøl tatt sin hatt og gått.

Det er ein ting eg saknar i denne saka om OL. Kor er debatten om Norge i dei heile vil ha OL? Det har vore så og seie opplest og vedtatt at Norge skal prøve å få desse leikane. Debatten har vore på kva by som skal få dei. Sjølv meiner eg at Lillehammer og Oslo burde arrangere saman. Det er mange grunnar til det, det er ferdiglaga anlegg, det blir billegare (eventuelt kan ein bruke resten av pengane på å lage eit enno betre arrangement).

Men det er aller mest er for er at OL skal arrangerast i Sverige!


Svenskane går inn på stadion under opninga av OL i Stockholm i 1912


Sverige er det beste alternativet for OL i 2018. Utan tvil. Det er berre slik det er. Dei har tradisjon for å arrangere store arrangement, dei kan det. Men dei har ikkje hatt OL sidan 1956 (OL var i Melbourne, men sprangridinga var i Stockholm, forrestan eit bra quiz-spørsmål). I 1912 vart heile leikane haldne i Sverige. Sidan då har dei hatt mange andre store ting som VM og EM i fotball, VM i friidrett og heilt sikkert eit svensk meisterskap i speedway...

Eg er overtydd om at Sverige vil kunne arrangere eit vinter-OL som vil bli avslutta med orda: "Ze best geimz ever", med litt fransk aksent.

Ein annan grunn til at grannane kan ta på seg oppgåva er at då treng ikkje me i Norge å klage så mykje om regionalpolitikk. Sjølv er eg ikkje frå det sentrale austlandsområdet, men det finst ein realitet i det heile, bygg anlegg i nord, men så store ting bør vere i sør. Svenskane kan sjølve diskutere kor dei vil ha "galskapen" hen.

Måtte det beste grannelandet vinne!




Dagbladet IDagbldet II

Ingen kommentarer: