Her er artikkelen min:
Matthias Sindelar – landslagspilleren som gikk mot Hitler
Matthias Sindelar var fattiggutten som ble spiss på Østerrikes landslag. Men historien er ikke bare en suksess, en skade holdt på å sette ham ut av spill i ung alder, men han kom tilbake. Han gav seg med landslagsfotballen etter at han hadde vært med å skåre og beseire Tyskland i kampen som skulle feire Anschluss, sammenslåingen av Østerrike og Tyskland under Hitlers regime.
Matthias Sindelar ble født i 1903 i det daværende Østerrike-Ungarn. Foreldrene til Sindelar var fattige tsjekkiske innvandrere, faren var murer, mens moren var hjemmeværende for å ta seg av deres fire barn. To år gammel flyttet Matthias sammen med familien til Wien av økonomiske årsaker. De bosatte de seg i bydelen Favoriten, en bydel med mange fabrikker og muligheter for faren å tjene penger til å brødfø familien på seks.
I den østerrikske hovedstaden begynte den unge Matthias å spille fotball, noe det straks viste seg han hadde talent for. Som femtenåring ble han hentet til ungdomsavdelingen til ASV Herta, en klubb fra samme bydelen som han selv bodde i. Stadion til Herta låg heller ikke langt unna huset der Sindelar bodde, og han brukte mye tid på fotballen.
Fotballen hadde kommet med engelskmennene til Østerrike på slutten av 1800-tallet. I begynnelsen var sporten en middelklassesport. Etter innføringen av serien i 1911 ble flere og flere klubber startet opp. Det ble også bygd mange nye stadionanlegg rundt om i hele landet. Dette førte til at flere fikk muligheten til
å spille fotball, og i mellomkrigstiden ble sporten mer og mer en arbeiderklassesport og et alternativ til kinoen.
I 1917 ble faren til Matthias drept i et slag under første verdenskrig. Farens inntekter hadde vært viktige for familien Sindelar, men dødsfallet førte til at moren alene måtte ta seg av familien. For å få ekstra inntekter begynte Matthias i lære som låsesmed. Men fotballen skulle bli en avveksling fra hverdagen for den talentfulle unggutten.
18 år gammel fikk han sin debut for A-laget til Herta. Han ble etter hvert kjent for å være en tekniker som prøvde å unngå fysisk kontakt med motstanderens spillere. I 1923 hadde han spilt seg til fast plass på laget. På tross av at han var forsiktig på banen skadet han seg, men det var i en stupeulykke det ulykksalige skjedde. Han ødela menisken i kneet og måtte opereres. Inngrepet, som på den tiden ikke var like vanlig som i dag, gikk bra og han ble frisk igjen i kneet. I redsel for nok en gang å slå opp skaden spilte han senere alltid med bandasje rundt kneet, noe som også ble hans varemerke.
På grunn av økonomiske problemer i Herta vart Sindelar solgt til Wiener Amateur SV, forløperen til Austria Wien. Navnebyttet kom som et resultat av profesjonaliseringen av den østerrikske fotballen i 1926. Senere i karrieren var også andre klubber interesserte. Slavia Praha var en av dem, men også engelske klubber var villige til å betale for at Sindelar skulle komme til fotballøya.
Landslagdebuten lot ikke vente på seg, den kom i 1926. I sin første landskamp skåret han seiersmålet mot Tsjekkoslovakia. I tidsrommet fra 1931 til 1933 ble landslaget til Østerrike kalt das Wunderteam. Laget spilte 12 kamper på rad uten tap, blant annet vant de 6-0 og 5-0 mot Tyskland, 4-0 mot Frankrike og 8-2 mot Ungarn. Spiss og kaptein var Matthias Sindelar. Statistikken endte med 1-2-tap hjemme mot Tsjekkoslovakia i 1933, bare tre måneder etter at østerrikeren Adolf Hitler hadde kommet til makten i Tyskland.
Og det er for motstanden mot nettopp Tyskland at Matthias Sindelar blir best husket.
Den 12. mars 1938 marsjerte tyske militære tropper og politi over grensen. 65 000 tyskere var med på invasjonen med det resultat at Østerrike ble en del av Det tyske riket. Holdningen til Anschluss var delt, mange østerrikere var ute i gatene og jublet for det som skjedde, mens mange var imot.
Det østerrikske landslaget som hadde kvalifisert seg til VM i Frankrike i 1938 ble oppløst. I stedet ble det stilt et lag med spillere fra både Østerrike og Tyskland. Sindelar ble spurt om han ville spille for et samlet lag av tyske og østerrikske spillere, men han takket nei. Han var allerede blitt 35 år gammel og oppgav som grunn at han var blitt for gammel.
Både Tyskland og Østerrike hadde kvalifisert seg til verdensmesterskapet i fotball som gikk av stabelen i Frankrike i 1938. Men i stedet for å stille med to lag, trakk Østerrike seg og stilte felleslag med Tyskland. Dette førte til at Sverige som skulle møte Østerrike i første runde gikk rett til kvartfinalen. Hitlers ønske var at det nye laget skulle bestå av fem østerrikere og seks tyskere eller omvendt. Det ble Reichtrener Sepp Herbergers oppgave å ta ut det sammensatte laget til VM i 1938.
Før det, den 3. april 1938 ble det spilt en Anschluss-kamp mellom Østerrike og Tyskland i Wien. Kampen hadde som oppgave å vise at det var harmoni mellom de to landene, men sånn ble det ikke. Østerrike stilte ikke i sine tradisjonelle svart-hvite drakter i denne kampen, men Sindelar fikk ordnet det sånn at laget spilte i rød-hvit-røde drakter. Avisene ville ha det til at Sindelar gikk inn for å ikke skåre på mange av sjansene sine. Men da han skåret 1-0-målet markerte han med å danse en gledesdans foran nazistenes ærestribune. Kampen ble vunnet 2-0 av Østerrike som i alle fall på fotballbanen hadde slått Tyskland.
Med denne kampen var foreløpig slutt på østerriksk fotball. 31. mai 1938 ble alle profesjonelle klubber med umiddelbar virkning oppløst. Det samme gjaldt også jødiske fotballklubber. Jødiske spillerne og ledere ble fengslet eller måtte emigrere. Austria var en av klubbene som ble skadelidende, de hadde mange både jødiske spillere og ledere som emigrerte til Sveits og Frankrike. Etter en stund gjenoppstod klubben under navnet Ostmark, men på folkemunne gikk klubben fortsatt under navnet Austria. Østerrike som landslag spilte ikke igjen før i august 1945 da de møtte Ungarn i Budapest.
Anschluss-kampen ble også Sindelars siste kamp for landslaget. Han ville gjøre plass til yngre spillere. Reichtreneren Herberger uttalte senere at han hadde en fornemmelse av at dette ikke hadde noe med alder å gjøre, men at Sindelar hadde vært ukomfortabel med å spille for et samlet Tyskland. Det var politiske grunner til at han ikke spilte, alder var ikke mer enn en unnskyldning. Åtte østerrikere ble tatt ut til VM-troppen, men Sindelar var ikke en av dem. Og Sindelar selv hadde heller ikke lagt skjul på sine sosialdemokratiske politiske holdninger.
For å spe på sine egne inntekter reklamerte Sindelar for jogurtmerket Fru-Fru, det blir solgt Sindelar-baller og han reiser til Ungarn for å spille inn filmen Roxy und das Wunderteam. For pengene kjøpte han en delikatesseforretning til familien, men selv om han nå hadde fått penger, levde han fortsatt som et beskjedent, anstendig og tilbaketrukket liv.
For forretningen betalte Sindelar 20 000 riksmark til den jødiske eieren Leopold Drill. Drill måtte selge forretningen sin på grunn av de nye lovene som hadde blitt innført med nazismen i Østerrike. I forretningen nektet Sindelar også å henge opp plakater med nazistiske motiv og andre propagandamidler. Etter sin død skulle han også på grunn av dette bli beskyldt for å være jødevennlig.
Den 26. desember 1938 spilte Sindelar fotballkamp for Austria mot Herta Berlin og endte 2-2. Sindelar skåret et mål, noe som skulle bli hans siste både mål og kamp i karrieren.
Kort tid etterpå, den 23. januar ble Matthias Sindelar funnet død i sengen i sin egen leilighet, bare 35 år gammel. Ved siden hans låg kjæresten hans, Camilla Castagnola, tidligere prostituert og av jødisk herkomst. Hun døde dagen etter uten å komme til bevissthet. Den offisielle dødsårsaken var at de hadde blitt forgiftet av karbonmonoksid, en svært giftig brennbar, fargeløs og nesten luktfri gass som ofte oppstår av ufullstendig forbrenning av karbon. Det ble oppgitt at gassen stammet fra en skadet kamin i leiligheten. Politiet bekreftet senere at kaminen ikke hadde vært ødelagt. Om det var drap eller selvmord vites ikke, men det ble spekulert mye i byens aviser. Sakspapirene forsvant under andre verdenskrig. Den eventuelt skyldige ble aldri tatt. Over 15 000 var ute i gatene og fulgte helten til graven.
I dag er en av tribunene på Franz-Horr-Stadion, hjemmebanen til Austria Wien, oppkalt etter Sindelar - mannen som nektet å spille for Nazi-Tyskland.
2 kommentarer:
En naturlig forklaring på Dagbladets avslag, er kanskje at de allerede hadde planlagt sin Sindelar-artikkel FØR de mottok din artikkel - tross alt har det ikke vært noen hemmelighet at Tyskland og Østerike skulle møtes i Fotball-EM.
Men grunngivingen Dagbladet gir, holder i så fall ikke mål.
En annen forklaring er at du kanskje ikke har den journalistiske tyngden som Stian Haraldsen har, og derfor blir funnet for "lett". Uten at jeg skal dømme det - artikkelen din er etter min mening fullt på høyde med Stian Haraldsen sin.
Artikkelen vart sendt til Dagbladet den 5. juni, så det er ei stund sidan...
Legg inn en kommentar